Dikt-analyse av "Aust-Vågøy"

Diktet ”Aust-Vågøy” er skrevet av Inger Hagerup under andre verdenskrig, i 1941. Inger Hagerup ble født i 1905 og vokste opp i Bergen. Hun debuterte i 1939 med diktsamlingen ”Jeg gikk med vill i skogene”. Dette diktet har en fast rytme, noe som gjør den lett å lese.

Inger Hagerup beskriver i diktet hvordan noen personer behandlet Norge og befolkningen. Den første strofen i diktet forklarer hvordan de brente ned gårende til de norske bøndene og drepte menn, som gjorde at nordmennene sørget mye. I det andre strofen gjentas mye av det som ble sagt i strofe en, bare i en annen rekkefølge. I den tredje strofen gjentas også det som ble sagt i det første verset, men her står de også at selv om det er mange som har dødd, så er det flere tusener igjen. Den siste strofen, altså fjerde strofe, forteller at de som ikke ble drept eller tatt stod sammen og lot seg ikke holde nede.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La vare hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Diktet er delt opp i strofer med fire vers i hver strofe, og har enderim i andre og fjerde verselinje i alle strofer, som kalles for balladerim.
Eks. De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Inger Hagerup har brukt språklige virkemidler som besjeling i første og andre vers, ”La våre hjerter hugge, med harde, vonde slag”. Det er mye gjentagelser i diktet, ofte et bestemt verselinje som repeteres i mange vers ”De brente våre gårder”, noe som forsterker diktets tema. I dette diktet er ordvalget spesielt på grunn av bruken av pronomen, og eksempler på dette er ”De brente våre gårder”, ”La våre hjerter hamre” og ”de kuer aldri oss”.

Temaet i dette diktet er ganske innlysende, nemlig Norge under andreverdenskrig. Her beskriver Inger Hagerup hvordan de tyske soldatene behandlet Norge og nordmennene. De tyske soldatene brente ned gårdene til bøndene og drepte tusen vis av kvinner og menn, men diktet forteller også at nordmennene lot seg aldri falle. Budskapet i dette diktet er at selv om man har opplevd mye smerte og sorg, så må man ikke la seg stoppe, fordi det er mange andre som føler akkurat det samme som deg. Hvis man står sammen, så vil man klare å reise seg opp og bekjempe det verste.

Diktet ”Aust-Vågøy” har derfor en viktig betydning for nordmenn, fordi det viser hvor mye smerte nordmennene var under andre verdenskrig. Det viser hvordan samholdet til nordmennene gjorde at de klarte å bekjempe utfordringer sammen og overleve i de verste tidene. Dette er garantert et av de beste norske diktene, med en dyp betydning bak.

Dikt-analyse av "Aust-Vågøy"

Diktet ”Aust-Vågøy” er skrevet av Inger Hagerup under andre verdenskrig, i 1941. Inger Hagerup ble født i 1905 og vokste opp i Bergen. Hun debuterte i 1939 med diktsamlingen ”Jeg gikk med vill i skogene”. Dette diktet har en fast rytme, noe som gjør den lett å lese.

Inger Hagerup beskriver i diktet hvordan noen personer behandlet Norge og befolkningen. Den første strofen i diktet forklarer hvordan de brente ned gårende til de norske bøndene og drepte menn, som gjorde at nordmennene sørget mye. I det andre strofen gjentas mye av det som ble sagt i strofe en, bare i en annen rekkefølge. I den tredje strofen gjentas også det som ble sagt i det første verset, men her står de også at selv om det er mange som har dødd, så er det flere tusener igjen. Den siste strofen, altså fjerde strofe, forteller at de som ikke ble drept eller tatt stod sammen og lot seg ikke holde nede.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La vare hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Diktet er delt opp i strofer med fire vers i hver strofe, og har enderim i andre og fjerde verselinje i alle strofer, som kalles for balladerim.
Eks. De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Inger Hagerup har brukt språklige virkemidler som besjeling i første og andre vers, ”La våre hjerter hugge, med harde, vonde slag”. Det er mye gjentagelser i diktet, ofte et bestemt verselinje som repeteres i mange vers ”De brente våre gårder”, noe som forsterker diktets tema. I dette diktet er ordvalget spesielt på grunn av bruken av pronomen, og eksempler på dette er ”De brente våre gårder”, ”La våre hjerter hamre” og ”de kuer aldri oss”.

Temaet i dette diktet er ganske innlysende, nemlig Norge under andreverdenskrig. Her beskriver Inger Hagerup hvordan de tyske soldatene behandlet Norge og nordmennene. De tyske soldatene brente ned gårdene til bøndene og drepte tusen vis av kvinner og menn, men diktet forteller også at nordmennene lot seg aldri falle. Budskapet i dette diktet er at selv om man har opplevd mye smerte og sorg, så må man ikke la seg stoppe, fordi det er mange andre som føler akkurat det samme som deg. Hvis man står sammen, så vil man klare å reise seg opp og bekjempe det verste.

Diktet ”Aust-Vågøy” har derfor en viktig betydning for nordmenn, fordi det viser hvor mye smerte nordmennene var under andre verdenskrig. Det viser hvordan samholdet til nordmennene gjorde at de klarte å bekjempe utfordringer sammen og overleve i de verste tidene. Dette er garantert et av de beste norske diktene, med en dyp betydning bak.

~ AC out !

Krimbøker er visst ganske spennende!

Denne uken har jeg lest en nokså lang kriminalroman av Ingvar Ambjørnsen, som har vært en norskoppgave. Etter å ha latt boken ligge på hylla i 2 uker, begynte fristen å nærme seg med å bli ferdig med å lese romanen, å gå ut. Jeg hadde bare lest 60 av 300 sider! Ja, skal si jeg var stresset med å få lest den ferdig på to dager >.<’’. Etter litt hoderegning (så ”smart” som jeg er) kom jeg fram til at jeg måtte lese 120 sider hver dag for å rekke å bli ferdig til fristen. Så da var det bare å sette seg ned i godstolen og begynne med en gang! Det endte med noen poser under øynene på morningen, etter to lange netter, men jeg klarte å lese ut boken! Jeg er så stolt over meg selv! For jeg skal ikke si at jeg er så glad i å lese, men må man, så må man. Er du ikke enig?
Boken jeg leste heter ”Drapene i Barkvik”, og er som sagt skrevet av Ingvar Ambjørnsen, alle boklesers venn. Det er en kriminalroman som jeg anbefaler spesielt til unge lesere.

”Drapene i Barkvik” handler om en gutt på 16 år med navnet Philip Moberg. Han hjelper sin onkel Ernst, som er journalist, ved å være fotograf for avisen ”Nye Kriminaljournalen”. En dag får onkel Ernst som oppgave å finne mer informasjon om et drap som har skjedd nede i Barkvik. En rik mann med navnet Kruuse, har blitt drept med en øks. Politiet mener de har arrestert morderen, men forskningen på åstedet forsettes likevel. Philip og onkelen hans drar derfor ned til Barkvik for å utforske saken nærmere. Litt etter litt finner Philip flere og flere spor og mer informasjon, som vekker misstanker om at morderen fortsatt er på frifot. Det er mye løgn som blir sagt rundt omkring i Barkvik, noe som ikke gjør saken noe lettere å løse. Snart skjer enda et drap, og Philip befinner seg midt i et mareritt. Vil dette gå bra? Vel, det kan du lure på helt til du får lest denne boken!

Spennende eller hva? Det syns i hvertfall jeg =]

~Take care people!

Da var vi i gang!

Nå som vi har fått opprettet selve bloggen, er det vel bare å begynne å fylle den opp med masse tekst og informasjon.

~ ønsk meg lykke til =]